søndag 26. april 2015

Overraskelse: Leire i bakken, overalt.



Ok, jeg hadde forsåvidt blitt advart av naboer (joda, jeg har noen). De sa at det sannsynligvis var leire i bakken på min eiendom også, siden det er mye av det andre steder i nærheten.

Og det stemte. Akkurat der jeg hadde tenkt å sette ned 8 bærbusker åpenbarer det seg den fineste blåleire 3o cm nede i bakken. Og spesielt nå i vårløsninga står det vann i hullet jeg gravde for å sjekke. Så det vil si at alt jeg planter der vil ha mer enn rikelig med vann rundt røttene.

Utfordringen nå bli å få drenert plantehullet så godt det lar seg gjøre. Jeg må grave enda dypere enn planlagt, mye mer arbeid, siden jeg skal grave 20 hull! Så må jeg legge grus i bunnen, og til slutt lage en blanding av sand, eksisterende jord og leire, sammen med kompost og kugjødseljord, for å prøve å få så bra forhold til røttene som mulig. Så får vi se. Kanskje råtner plantene etter et par år, kanskje bunnfryser de såpass at de ikke klarer seg første vinteren. Kanskje klarer de seg.

Jeg skal uansett prøve.


By eller land, nært eller fjernt, konsert eller natur.



Det kan sies mye fint om å bo bynært. Man kan lettere få med seg konserter og alle andre lignende hendelser, det er lettere og raskere å treffe folk der, butikkene er nærmere (hvis det i seg selv skulle være et mål) osv. osv.

Men samtidig er boligprisene astronomiske, spesielt i Tromsø. Og for folk i min situasjon, med et heller begrenset budsjett, så går det an å velge et sted litt lengre unna sentrum.

Og hva får jeg så som alternativ?

Jo, jeg har sett blåhval, grindhval, spekkhoggere og andre store hvaler.
Ørn, hegre, ravn, smålom, teist, orrhaner, ryper, praktærfugl. Oter som svømmer i fjæra. Fisk i havet.
Alt sammen rett utenfor huset.

Spesielt på sånne dager som i dag. Siden jeg ikke har sol etter kl. 18, men i stedet har sol fra 0500, så betyr det at jeg må tidlig opp for å kunne nyte en lang soldag. Sånn som i dag, ute med kaffekoppen kl. 7, sol i ansiktet, kattene som dovent jakter fluer i solvarmen, ekkoet fra orreleiken lengre oppe i myrene, ærfuglen som kurrer mykt nede i fjæra, småfuglene som kvitrer. Og, ikke en eneste bil.

Det går an å ha det fint utenfor byen også.

søndag 12. april 2015

Planer som ser fine ut på papiret, men som ikke nødvendigvis er enige med lommeboka.


Hjelp, jeg har lagt planer for hagen!



Jeg har satt opp ei liste med klematis, roser, bærbusker, syrin, kirsebærtre i tillegg til andre stauder. Men som mange nybegynnere føler jeg også at jeg har altfor dårlig tid, og at jeg ønsker å få en fin hage fortest mulig. Derfor inneholder lista planter som skal kunne dekke alle ledige plasser i hagen, og som til slutt vil få hagen til å se både blomsterrik og frodig ut.



Problemet er at det blir alt for dyrt. Så hvordan skal jeg klare å ta bort noen av sortene, noe som er absolutt helt nødvendig. Jeg må jo da vente et helt år til før jeg kan plante de jeg må ta bort i år. Hmm, vanskelig.

Dessuten vet jeg jo for eksempel ikke om alle rosene i det hele tatt vil klare seg her. Kanskje de fryser bort neste vinter, kanskje laumakken tar de, kanskje, kanskje. Og bringebærene, jeg ønsker jo å få størst mulig avling så fort som mulig. Og siden jeg må vente til neste år før jeg i det hele tatt får bær, så vil jeg jo helst plante så mange planter nå i år, i stedet for å ta stiklinger av de jeg planter i år , og på den måte få  doblet antallet neste år. Da må jeg jo vente enda to år før de igjen gir bær. Vanskelig, det også.

Og så var det grønnsaksbedene, som skal være opphøyde, slik at jeg ikke bare må skaffe materialer for å få bygd de opp, men også jord, noe jeg ikke har nok av naturlig på tomta. Og siden jeg (på sikt!) har planer om 7 store bed, vil det gå med ganske så store mengder med jord.

Og så var det til slutt gapahuken, grillplassen og ny veranda, i tillegg til nytt tak på huset, og nytt panel inkludert etterisolering. Alt for mye å gjøre og altfor mye å kjøpe inn. Ja også båten da, som omsider må få vann under seg, og naustet. Og alle fjellturene jeg har lyst til å gå.

Så svaret gir seg selv:

Jeg må sette meg ned, puste dypt og rolig inn og gi meg selv tid. Kjøpe kun det jeg har råd til denne sommeren og heller fylle på med selvsådde erteblomster og blomkarse. Lage meg en sitteplass ute, der jeg kan nyte det jeg får til, og slutte å tenke på (bekymre meg om) alt jeg ikke får tid og råd til. Slutte å legge så store planer at det virker umulig å få gjennomført alle sammen. Får jeg én rose til å blomstre, bør jeg være fornøyd. Og kanskje jeg klarer å få laget et provisorisk drivhus, der jeg ihvertfall kan få til omså bare én tomatplante. Nyte lukten av erteblomstene sammen med nybakt kake og nytrukket kaffe. Og kanskje det kommer noe innom.


Men så var det den ferien da, i juli... Vanning og luking...

Såing, tidsklemme, store planer, det blir som det blir.



Ja ja, så kom jeg i gang da, til slutt. Egentlig for seint for noe som jeg har planer om å få sådd, men som jeg ennå ikke har fått i jord. Men i tide for andre, sånn som Blodbeger og tomat, som komme fint opp. Blodbegerne er greie nok, de planter jeg ute der jeg har lyst. Tomatene er det verre med. Jeg vet ennå ikke hvor de skal stå, siden jeg ikke har råd til drivhus. Men den tid den sorg. Kanskje jeg får mange planter å gi bort når den tid kommer. (Hmm, og jeg bør så absolutt få gjort noe med oppalingsstedet.)


Blodbeger.


Solsikker i egne potter, sådd etter anvisningen på pakkene.


Min svært provisoriske plantebelysning. Planen er selvfølgelig å lage et fast, godt tilrettelagt opplegg for lys og oppaling av alle plantene. Men som alle midlertidige løsninger, ser det ut til at denne også blir stående, ihvertfall denne våren. Kanskje neste år...